Gjenvunne materialer er ofte et bærekraftig valg. Ved å ta vare på eksisterende materialer og gjenvinne dem kan vi benytte en mindre andel nye naturressurser. Men det finnes også utfordringer med gjenvunne materialer, f.eks. når det gjelder kjemikalieinnhold, sporbarhet og økonomi. Savo forklarer hvordan man kan resonnere rundt gjenvunne materialer og hvilke faktorer man må ta hensyn til.
I Sverige brukes det i dag fire ganger mer naturressurser enn hva som er bærekraftig. Det innebærer at det ville behøves fire jordkloder for å forsyne landet med naturressurser. I dag låner vi disse ressursene av våre barn og barnebarn. For å minske uttaket av nye naturressurser er det nødvendig å gjenbruke og gjenvinne betydelig mer materiale enn det som gjøres i dag.
Som møbelprodusent vil man gjerne bidra til et redusert uttak av naturressurser, blant annet ved å produsere kvalitetsmøbler som kan renoveres og gjenvinnes. Det gir nemlig lang levetid. Man vil også bruke gjenvunne materialer i så stor grad som mulig, men gjenvunne materialer kan innebære en del utfordringer. Et dilemma som kan oppstå, er at man tvinges til å velge mellom gjenvunne materialer der kjemikalieinnholdet ikke kan garanteres og nye materialer der kjemikalieinnholdet kan garanteres.
I anskaffelser stilles det ofte strenge krav til at visse kjemikalier ikke må inngå. Det er naturligvis bra fordi det luker bort mange miljø- og helseskadelige stoffer, men det kan også innebære at visse gjenvunne materialer velges bort. Dette fordi alle leverandører ikke kan garantere at det ikke finnes sporstoffer av de forbudte kjemikaliene. Det gjelder f.eks. visse leverandører av plast og plastgranulat. Møbelprodusenten stilles da overfor valget om man skal oppfylle kravene i anskaffelsen ved å bruke jomfruplast eller prioritere å bruke allerede utvunne naturressurser en gang til. En stor del av møbelbransjen er avhengig av å oppfylle anskaffelseskravene, og derfor blir resultatet ofte at man følger kravene og fortsetter å lete etter løsninger.
En løsning er at leverandører av plastgranulat tester hvert parti med det gjenvunne plastmaterialet. Men det er kostbart, og det er en av grunnene til at gjenvunnet plast ofte er dyrere enn jomfruplast. Anskaffelser som ikke tar hensyn til dette i prissammenligninger, kommer derfor ikke til å være til den gjenvunne plastens fordel. En annen løsning er å bruke pre-forbruker-gjenvunnet plast. Det innebærer at plasten er gjenvunnet under produksjons- eller leveranseprosessen før den når forbrukeren. Det kan f.eks. være industrispill som brukes på nytt i stedet for at det kasseres. Problematikken gjelder den post-forbruker-gjenvunne plasten, altså plast som har vært ute på markedet og er blitt samlet inn etter bruk. Pre-forbruker-gjenvunnet materiale gir ikke samme miljøgevinst som post-forbruker, men det er likevel bedre enn jomfruelig materiale. På den annen side har pre-forbruker-gjenvunne materialer en fordel fordi sporbarheten ikke er blitt brutt og man vet nøyaktig hva den inneholder.
En annen utfordring ved å gjenvinne plast er at ulike plastsorter har ulike egenskaper. Derfor trenger man sluttede materialstrømmer for å få til en god gjenvinning. Hvis ulike plastsorter blandes, blir det vanskeligere å gjenvinne. Visse plastsorter, f.eks. PET, er lette å kjøpe gjenvunne fordi de allerede har sluttede materialstrømmer i form av f.eks. fiskegarn eller PET-flasker fra pantesystemer.
Til forskjell fra gjenvunnet plast som ofte er dyrere enn jomfruplast, er det gjenvunne metallet billigere enn det jomfruelige. Av økonomiske grunner finnes det derfor et fungerende kretsløp for å gjenvinne metall og man gjenvinner allerede alt metall som kan gjenvinnes. Det gjør at mengden gjenvunnet materiale totalt sett ikke øker hvis man som kunde krever gjenvunnet metall. Stål som inneholder mer enn 20 prosent gjenvunnet materiale, kan derimot ha en negativ miljøeffekt fordi det krever spesielle skrapsmelteverk som ikke finnes i Norden. Da må man i stedet kjøpe fra kontinentet nede i Europa, og det innebærer økte transporter for et materiale som uansett hadde blir brukt av andre.
En annen ting man bør være oppmerksom på, er at gjenvunnet materiale ikke er et miljøsmart valg i alle tilfeller. Hvis det er mulig, er det bedre å renovere eller gjenbruke en komponent enn å gjenvinne den. Det er f.eks. bedre å lakke om et aluminiumfotkryss enn å smelte det ned og støpe på nytt fordi en slik prosess krever mye mer energi.
Sponplater er et av få trematerialer som faktisk inneholder gjenvunnet tre iblant. For øvrig er gjenvunnet tre relativt uvanlig. Derimot inngår tre i det biologiske kretsløpet og er dermed et fornybart og klimasmart materiale. Vi bør imidlertid være forsiktige med å stille krav til at et møbel skal inneholde en viss andel gjenvunnet materiale fordi det tenderer til å premiere plast- og metallmøbler på bekostning av tremøbler. Da er det bedre å kreve en viss andel gjenvunnet eller fornybart materiale i møbelet.